«Bare vent, det blir verre!»

Jeg hadde det som både leger, jordmødre, sykepleiere og annet helsepersonell kalte for en ukomplisert graviditet. Jeg var ikke spesielt kvalm, jeg fikk ikke bekkenløsning,jeg ble ikke spesielt stor, med andre ord; jeg fungerte fysisk relativt bra. Jeg var vel kanskje en av de som jeg selv ville irritert meg mye over, om jeg hadde hatt noen av de nevnte plagene. Jeg løp min siste mil da jeg var 21 uker på vei, og jeg gikk Stoltzen på 22 minutter da jeg var 7 måneder på vei.

Bolle på joggetur

Bolle på joggetur

Jeg likte imidlertid overhodet ikke å være gravid, og kunne nesten ikke vente til det hele skulle være over, og jeg skulle få ha kroppen min for meg selv igjen. Mentalt var jeg på en 9 måneder lang emosjonell berg og dalbanetur, hvor jeg svingte fra panikk til glede til frustrasjon til sult (bunnløs sult) til hysteri til kjedsomhet, osv. I denne perioden hadde jeg også altfor mye tid. Jeg hadde sommerferie fra juni måned, og termin i slutten av september. Nesten fire måneder til å gjøre det som jeg kan aller best i verden; Google. Jeg googlet, og googlet og googlet. Jeg leste debattinnlegg, mammablogger, diskusjonsforum, temasider – alt jeg kom over av info som jeg som redd/glad/frustrert/lykkelig/ulykkelig/sulten førstegangsgravid overhodet ikke hadde godt av. Mine da 4 år på universitetet har imidlertid heldigvis gjort meg kildekritisk, og jeg tok  mye litt med en klype salt.Jeg merket likevel en tendens som gikk igjen i de fleste tekstene jeg leste, enten det var lommelegen eller tenåringsmødre sine mammablogger; -man får mange plager på slutten av graviditeten, og nyfødttiden er tøff. Jeg ventet og ventet på alle plagene, og da de ikke kom, tenkte jeg at jeg ville få alt på en gang etter hun var født. Jeg begynte å forberede meg på hvordan jeg skulle takle det å være ufør samtidig som jeg var i en mørk, dyp fødselsdepresjon. Jeg googlet meg gjennom side på side med råd og tips, jeg forberedte Kyrre på hva som ville komme (gjerne midt på natten kunne jeg vekke han og spørre om ikke han gruet seg til jeg skulle bli fødselsdeprimert), og når noen spurte om jeg gledet meg til babyen skulle komme svarte jeg alltid at jeg gledet meg mest til jeg var ferdig med nyfødttiden.

Veldig høygravid

Veldig høygravid

 

Så kom hun. Over en uke på overtid, etter mye kjefting, trusler og gråt til magen hadde jeg tilslutt innfunnet meg med at jeg kom til å være gravid resten av livet. Magen var ikke lengre en midlertidig tilstand, men det som skulle definere meg;  hun evig-gravide jenten med de store humørsvingningene. I all min naivitet, umodenhet, og uopplysthet gikk det ikke opp for meg før jeg så det bittelitte, rosa, varme myke mennesket for første gang – men hun lever jo! Jeg fikk henne opp på magen, kjente på varmen, telte små fingre og tær, stirret inn i helt nye øyne som ikke hadde sett noe annet av verden enn den lille, store virkeligheten som fantes i rommet. Hun lå på magen min, så lett og likevel så tung.

Jeg fikk aldri noen fødselsdepresjon. Jeg gråt de første dagene over dårlig samvittighet for at jeg hadde vært sint på magen, uten å forstå hva som befant seg inni den, men tilslutt slakket berg og dalbanen farten, og nå er den akkurat så stor og rask som den bør være. Ikke er jeg ufør heller. (Jeg har imidlertid ikke gått Stoltzen siden jeg var 7 måneder på vei, jogging har jeg endelig forstått at jeg hater og dermed sluttet med, det også.). Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette en gang. Kanskje en livredd førstegangsgravid en dag leser det, og tenker at det kanskje ikke går så galt, likevel. For det må ikke nødvendigvis det.

Reklamer

6 kommentarer om “«Bare vent, det blir verre!»

  1. jeg elsket å lese dette! jeg har, uten barn i magen, forestilt meg hvordan jeg selv får fødselsdepresjon og avviser barnet i det jeg ser det de siste årene! haha. godt å vite at det kanskje er håp for meg og 😉

  2. Jeg har hatt veldig mange gravidplager,men har til tross hatt det så bra psykisk at jeg «garantert får fødselsdepresjon». Godt at jeg ikke er alene om det el tanken på at jeg også kommer til å være gravid resten av livet!

  3. Hahaha, dette blir bare bedre og bedre! For hva det er verdt – du var utrolig morro å henge med! I graviditedstiden altså. Og resultatet ble enestående 😘

  4. Tilbaketråkk: Google-galskap | bleieskiftogleppestift

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s