Det blir ikke bedre enn dette

Da Emina ble født, sa alle med barn fra før av at jeg «måtte nyte tiden, for det går så fort». Og det gjør jo det. Men noen ganger er det lett å glemme, når man går med søvnunderskudd og konstant lavt blodsukker fordi man ikke får tid til å spise skikkelig. Jeg har i tillegg valgt å utsette barnehage et år og heller studere hjemmefra, og det kan tidvis være veldig tøft. Når klokken er 19 og hun er i seng begynner studiedagen. Det går jo på bekostning av noe, og jeg har kronisk dårlig samvittighet for noe, enten alltid husarbeid, trening, tid med venner, lange turer med Mister osv. Hvor jeg enn snur meg, ser jeg noe som jeg burde ha gjort. Men jeg ville uansett ikke gjort noe annerledes, og jeg føler meg veldig privilegert som har denne muligheten.

Da Emina var helt ny, og bare ville ligge oppå meg og sove hele dagen, tenkte jeg at det ikke kunne bli bedre. Den myke huden, de nye øynene, den lille varme kroppen, de rullende bevegelsene – jeg ville hun skulle være slik for alltid. Så, etter tre uker, kom det første smilet. Jeg var helt fortapt! Nå kunne hun kommunisere på en annen måte enn gråten, vi hadde plutselig en helt ny og enda bedre kontakt, og jeg tenkte nå, nå kan det ikke bli bedre! Så, noen uker etter begynte hun å rulle fra rygg til mage. For en fantastisk utvikling, det lille mennesket var plutselig ørlite mobil, og tydelig veldig stolt over egne prestasjoner.- Nå kan det ikke bli bedre. Så kom den første latteren. For en vakker lyd tenkte jeg, mens varmen spredde seg inni meg, nå kan det virkelig ikke bli bedre, jeg vil at hun skal være bitteliten og le hjertelig resten av livet. En dag, noen uker senere, krabbet hun over stuegulvet. Med skrekkblandet fryd, forstod jeg at vi nå gikk inn i en helt ny æra. -Hun kan komme seg rundt på egen hånd, tenkte jeg, nå kan det jo ikke bli bedre! Så, i forrige måned, stagget hun sine første, vinglete steg, med et smil som gikk helt til ørene. Nå, nå kan det jo ikke bli bedre, nå er det jo helt perfekt! I mellom alt dette har hun jo også lært så uendelig mye mer; peke, klappe, si mamma og pappa, mate hunden, mate seg selv, mate meg, rynke på nesen når hun smiler for å sjarmere ++++. Listen er lang, det skjer noe nytt nesten hver eneste dag.

I morges, da vi våknet etter en natt med forkjølelse og dermed uro, byssing og gråt, så jeg på klokken, og konstaterte at den bare var halv seks, og ikke halv syv som er den tiden hun egentlig våkner. Så kom jeg på at vi hadde skiftet til vintertid, men det bryr jo ikke hun seg om. For det slitsomme med babyer, er også det som er så fantastisk; de bryr seg ikke om annet enn det som skjer her og nå. En baby lever i nuet, og av alle ting jeg har lært om meg selv etter jeg ble mor, må dette definitivt være det største. Tidligere har jeg alltid sett frem til ting; fester, ferier, helger, alltid noe som skjer foran meg. Nå ser jeg glede i hver eneste dag, og i frykt for å gå glipp av noe ser jeg også det som skjer rundt meg. I Emina sine øyne er alt nytt og spennende, og jeg er uendelig takknemlig for å kunne følge henne gjennom små og store dager, gjennom milepæler og forkjølelser, en takknemlighet som noen ganger nesten tynger meg, fordi jeg så gjerne skulle hatt noen å rette den mot men jeg vet ikke riktig hvem. Tenk å kunne ha det sånn resten av livet, å ha det så bra at man alltid bare vil stoppe opp og bli værende der man er for alltid.

På sett og vis går derfor tiden saktere enn den gjorde før, fordi jeg får så mye mer ut av dagene. Jeg er mye mer strukturert, tilstede og lykkelig i meg selv. Tusen takk!

akvariet

Reklamer

En kommentar om “Det blir ikke bedre enn dette

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s