Gammel mann

Jeg har alltid vært håpløst svak for eldre mennesker. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er sånn, men jeg antar at det kanskje er litt medfødt, og litt som et resultat av at mine besteforeldre dessverre gikk bort altfor tidlig. Et av mine tidligste minner er at jeg som 2-3 åring gikk fra fang til fang på pleiehjemmet min oldemor bodde på, og skrukkete, slitte hender mot nye, myke kinn. Glitrende øyne som lot seg underholde, samme hva enn jeg gjorde. Skjelvende stemmer «Åååå, så fin du er!» – Jeg var smigret og solgt.

Da jeg var yngre trodde jeg at alle over 70 år automatisk var kloke. Dette har vi jo imidlertid nå fått avkreftet med Charterfeber, om noen fulgte med på den siste sesongen så må dere være enig med meg når jeg sier at de fire pensjonistene til sammen var omtrent like smart som Mister ikke var heldig i måten de ble fremstilt på. Men trass i at Charterfeber altså har ødelagt den illusjonen, er det likevel ikke til å stikke under en stol at mange av de mest interessante samtalene jeg har hatt har vært med eldre mennesker. En ting er at de har erfaringer som vi kanskje forhåpentligvis aldri vil få, som for eksempel å oppleve okkupasjon og krig i sitt hjemland, men jeg liker best å høre på deres betraktninger om den tiden vi lever i nå. Etter vi fikk Emina snakker jeg mer med de eldre også, fordi der er så mye lettere å komme i kontakt med dem. Særlig nå som hun har lært seg å gå får hun veldig mye oppmerksomhet, forleden dag ble vi stoppet tre ganger på vei over Torgallmenningen av gamle damer som lurte på hvor gammel den «lille dukken» var. Jeg soler meg selvsagt i glansen.

Tidvis ser jeg at min forkjærlighet for eldre nok kan være på grensen til det usunne. Særlig i trafikken. Jeg kan bli ganske sint når jeg/vi havner bak en bil som for eksempel kjører langt under fartsgrensen,  stopper på fotoverganger når det ikke er noen som skal over veien, eller helt bremser ned selv om lysene er grønne. Type «Hva er det som feiler han foran oss, er han blind eller? Blind og ruset? For en idiot, han burde aldri hatt lappen! Han har nok ikke det heller! Drittfyr». Men om jeg etterpå oppdager at vedkommende som kjørte bilen er over 70, da blir det sånn; » Å neeeeei, det var en gammel mann! Stakkars, jeg kalte han blind og kanskje han ER blind. Ånei, ånei! Klart de eldre også må få kjøre bil! Tror du han skjønte at jeg var sint på han Kyrre»? mens jeg tørker en tåre eller to. Kyrre prøvde å være en motvekt. Da vi akkurat hadde møtt hverandre sa han ting som «Jeg tror den gamle mannen var nazist under krigen, så det gjorde ingenting at du kjeftet på han», eller » Det er ikke en menneskerett å kjøre bil, han kan ta en drosje isteden » men det gjorde ofte vondt verre. Jeg kalte han ofte iskald og avstumpet, og stirret i taushet ut sidevinduet resten av turen. Nå han lært seg å bare jatte med, eller bare la meg jatte i fred.

Uansett, jeg snakker meg bort. All lesingen og skrivingen på hjemmeeksamener, semesteroppgaver og masteroppgaven (iiik!) gjør meg sliten, og da kommer ordene og setningene hulter til bulter. Jeg ville egentlig bare si til Kyrre som hadde bursdag denne uken at det gjør ingenting at han blir eldre. Jeg liker deg nemlig bare bedre da.

Bra gjeng

Bra gjeng

Reklamer

En kommentar om “Gammel mann

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s