Værsnakk

Jeg tror jeg er over gjennomsnittlig opptatt av været. Jeg sjekker ulike værmeldinger minst to ganger for dagen (både dagens varsel og langtidsvarsel) og jeg snakker ganske mye om det, og sier ting som for eksempel  -Åååå, som det blåser i dag! De hadde ikke meldt vind, eller – Det skal regne fra klokken 14 i ettermiddag, så det er best å gå ut nå.

Det er ikke sånn at det er slitsomt (for meg altså, gudene vet hvordan Kyrre har det), men jeg har tenkt litt på hvorfor jeg egentlig har blitt sånn. Delvis skylder jeg på mamma og pappa, som bestandig  snakket om hvilket vær som var meldt, eller hvordan værmeldingen hadde avviket fra det virkelige været, og gjennom hele oppveksten min spurte de hverandre hvilke værmeldinger de hadde sett/lest i løpet av dagen. Jeg må heller ikke glemme å nevne alle værstasjonene og barometrene jeg har vokst opp med, som regel har vi hatt minst to i hvert hus. Ja, mitt væroppheng er definitivt delvis en miljøskade. Den største delen av skylden gir jeg likevel til Bergen. Her følger 5 værrelaterte fakta om mitt Bergen.

1) Bergen, som egentlig er så vakker, når den bare har farger, er i lengre perioder bare er grå og sort, om man i det hele tatt orker å løfte hodet og se seg rundt. Når det regner i Bergen, (og nå mener jeg regner – ikke yrer) så aner jeg stort sett ikke hva eller hvem jeg passerer på gaten. Hele Bergen kunne vært invadert av Ryan Gosling -kloner, og det hadde gått meg hus forbi.  Jeg stirrer nemlig stivt ned i asfalten, og forsøker å unngå å trakke i de verste dammene, for da blir jeg våt på føttene. Jeg hater å gå med regnjakke/støvler, ikke fordi det nødvendigvis er stygt, men fordi at dersom jeg bestemmer meg for å kle meg etter været vil jeg jo aldri kunne bruke annet. Nesten. Livet er for kort til det.

Regntøy

Meg i regntøy

2) Nedbørsrekorder og alle som for alvor sier ting som «Nå mangler vi bare to uker med regn, så har vi slått den gamle rekorden fra 1887». Selv ikke det mest engasjerte konkurransemennesket, kan med alvor synes at det er bra at vi har 85 dager med nedbør på rad (2007) eller at det har regnet i 60 (!!) sammenhengende døgn (2006). Det er ikke artig, det er deprimerende. Jo, det finnes dårlig vær, ikke bare dårlige klær. Ikke lat som om det er bra eller festlig at det regner helt ute av kontroll. I det perfekte Bergen hadde vi aldri satt slike rekorder, men nå gjør vi jo engang det dessverre, men vi kan fortie at det skjer, og heller late som om det ikke gjør det. Kollektiv fornektelse Bergen, vi prøver det neste gang.

3) 29 år i denne byen har gjort meg veldig flink til å gå med paraply, samtidig som jeg gjør andre ting. Det er jo noe å skrive på CV`en?

Trille. ta bilde og bære paraplyen? Null problem

Trille. ta bilde og bære paraplyen? Null problem

4) Alt det dårlige været gjør meg veldig stresset når det endelig er sol. Jeg fikser ikke sitte inne når det er fint ute, og det skylder jeg på Bergen. Hadde vi hatt stabilt fint vær som normale byer, hadde jeg sikkert godtatt det om jeg for eksempel er så uheldig at jeg har influensa en sommerdag i juli. Nå kan ikke engang 40 grader og feber stoppe meg. I mine tidlige tenår solte jeg dessuten frivillig på meg 2.gradsforbrenninger, i tilfelle det ble lenge til neste solskinnsdag. Jeg blir solbrent omtrent av å skrive ordet sol, og jeg pleide å sitte midt i solveggen fra morgen til kveld, med min gjennomsiktige hud. Nå har jeg heldigvis tatt til fornuft og bruker stort sett både faktor og hatt om solen skinner.

Min faktor

Min faktor

5) Det definitivt beste punktet kommer til slutt. Jeg måler nemlig lykke delvis utfra vær, og om det er bra vær er jeg stort sett fornøyd. Siden vi har så mye dårlig vær er jeg også kanskje litt ukritisk til hva som er bra vær. Etter noen uker med regn i sommer vekket jeg for eksempel Kyrre kl 0730 på følgende måte:

-KYRRE, KYRRE, DU MÅ STÅ OPP! DET ER SINNSYKT BRA VÆR UTE! (Delvis skreket, delvis sunget, med en glede og et engasjement selv hunder kan misunne). 5 min senere: KYYYYYYYRRE, KOM IGJEN DA! VI MÅ UT! STRANDEN! NORDNES SJØBAD! GRILLE! KOM IGJEN!

Så kom Kyrre tuslende ut i stuen, og  så ut vinduet  og på værstasjonen og bare; – 12 grader og oppholdsvær?

Og sånn går årstidene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s