Siste uken som noen-og-tyve

Ja. Jeg forstår det ikke helt selv, men i følge fødselsattesten min og mamma fyller jeg 30 neste søndag. Jeg lurte på om jeg skulle la det gli forbi i stillhet, men jeg fant ut at jeg vil møte dagen med rak rygg og et snev av verdighet i stedet. Jeg har tenkt mye på de siste ti årene, og når jeg tenker på hvor jeg var da jeg gikk inn i tyveårene og hvor jeg er nå som jeg går ut av de, så synes jeg selv at jeg har fått en del ut av tiden,tross alt.

Det som overrasker meg nesten like mye som det faktum at jeg er nesten 30 år, det er at det i disse tider er 6 år siden jeg begynte å date Kyrre. 6 år! Jeg er ikke særlig god i hoderegning, eller noe annen slags regning for den saks skyld, men jeg fant ut (med hjelp av min gode venn Google) at det tilsvarer cirka 20%. Det er ganske lenge.

En kveld, da jeg satt og tenkte tilbake, så gikk det opp for meg at Kyrre er med i veldig mange av de aller beste minnene jeg har fra voksen alder. Og da synes jeg egentlig at det var på plass med et takk.

Så, kjære Kyrre:

Takk for alle de middagene vi har spist, både hjemme og borte. Takk for alle vinflaskene vi har drukket sammen. Takk for alle de gangene du har stått på ditt og sagt at knekkebrød og sjokolade ikke er middag, selv om jeg gjerne skulle ønske at det var det.

Takk for alle gangene du har sagt nei når jeg har spurt om jeg ser tykk ut. Takk for alle gangene du har ventet tålmodig når jeg har byttet antrekk fem ganger selv om vi har hatt dårlig tid. Takk for at du aldri har stilt spørsmålstegn om det virkelig er nødvendig for meg å ha 37 kjoler. Det er jo det.

Takk for alle turene vi har vært på sammen, både de vi har gått til fots, og de vi har satt på et fly i timevis for. Du er den eneste som kan få en ni timer lang flytur til å være morsom, og jeg kunne kjørt bil med deg herfra og til verdens ende.

Takk for alle gangene du har satt oppe og sett dårlige filmer eller tv-serier med meg, selv om du skulle legge deg tidlig. Takk for at du aldri blir sint når jeg bruker 45 minutter på badet på kvelden enda jeg har lovet å skyndte meg. Takk for alle gangene du har latt meg varme kalde føtter på deg under dynen. Det har nesten vært livreddende.

Takk for alle festene vi har vært på sammen. Takk for alle barene vi har drukket drinker på. Takk for alle dagen derpå-ene du har vært like ambisjonsløs som det jeg har vært, og alle mandagene du har strammet deg opp med meg igjen.

Takk for alle gangene du har vært med meg å handle klær. Takk for alle klærne du har overrasket meg med. Takk for alle gangene du har stått utenfor prøverom og vurdert med meg. Jeg vet at du hater det, men det kommer aldri til å ta slutt.

Takk for alle gangene du har fått meg til å gjøre ting jeg har vært redd for. Takk for alle karusellene, berg og dalbanene, og skiturene.

Takk for alle gangene du har ærlig sagt i fra om jeg har skreket for høyt om en sak, og takk for alle gangene du sagt i fra at jeg burde skrike høyere. Takk for at alle gangene du har hatt troen på meg, selv når jeg ikke har hatt det selv.

Takk for alle strendene vi har lagt på. Takk for alle fjellene vi har gått. Takk for alle turene på sjøen.

Takk for alle gangene du har kysset meg selv om jeg har vært syk og ekkel. Takk for at jeg fortsatt kan sutre når jeg har vondt i visdomstannen min, selv om du sa jeg burde trekke den for fem år siden.

Takk for alle eksamensperiodene du har holdt ut. Takk for alle gangene du har sagt «burde ikke du skrive nå?» når jeg har vært opptatt med å surfe unyttige nettsider.

Takk for alle kranglene vi har hatt. Takk for alle kranglene du har avverget. Takk for at du aldri er langsint.

Takk for alle gatene du har gått med meg. Takk for gangene vi har gått i ukjente nabolag og synset, både hjemme og i fremmede land. Takk for alle de gangene vi skulle spise en rask lunsj, men hvor vi har endt opp med en to timer lang spasertur etter en restaurant som har vegetarmat på menyen. Jeg vet du har jobbet hardt med deg selv når det har stått på.

Takk for alle feriene vi har vært på. Jeg forsøkte å telle de, men klarte det ikke. Det er et godt tegn.

Takk for alle gangene du har kjørt meg dit jeg skal. Takk for alle joggeturene du har lurt meg med på, og takk for gangen jeg har lurt deg til å gå sammen med meg i stedet for å jogge. Takk for at du ikke ble sint da jeg kjeftet høylytt og satte meg ned midt på stien den gangen du forsøke å motivere meg opp Stoltzen. Det var nok lurt at vi sluttet å gå sammen opp.

Det har vært fint å være noen-og-tyve med deg så lenge. Jeg er overbevist om at det blir greit å være noen-og-tredve med deg også!

Osterøy 2010

Osterøy 2010

New York 2011

New York 2011

17 mai 2012

17 mai 2012

Bryllup 2010

Bryllup 2010

Chicago 2011

Chicago 2011

Jul 2013

Jul 2013

Reklamer

2 kommentarer om “Siste uken som noen-og-tyve

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s