30

Jeg husker da jeg begynte i 1.klasse, og så med beundring i blikket på de eldre barna. 6. klassingene var så store, og i mine øyne var de som overmennesker, med masse erfaring og kunnskap. Da jeg selv begynte i 6. klasse, følte jeg meg ikke så stor likevel. Jeg var fortsatt redd for mye av det samme som jeg fryktet da jeg var 7, og jeg hadde definitivt ikke svaret på det meste, slik 12-åringene hadde da jeg selv var 7.

Så begynte jeg på ungdomsskolen, var atter yngst og så på ny med beundring på de eldste på skolen. Jeg var 13, usikker på det meste, og så på de store elevene på mopeder, de populære jentene som var verdensvante med fine klær og sminke, og jeg gledet meg til jeg også skulle få denne selvsikkerheten, når jeg bare var 16 år og eldst på skolen. Da det ringte inn første skoledag i 10. klasse, oppdaget jeg at jeg fremdeles var fnisete, usikker og til tider ganske engstelig.

Første året på videregående var jeg på ny yngst på skolen. Jeg var 16 år, kunne ikke fylle 18 fort nok, være myndig og kjøpe min egen vin, gå på byen med min egen legitimasjon. Dessuten var det vel ikke uten grunn at myndighetsalderen er 18 år, jeg regnet med at jeg ville føle meg voksen, og få den selvtilliten som de eldre elevene hadde. Da jeg fylte 18 oppdaget jeg imidlertid at jeg var omtrent like usikker som da jeg var 16, jeg ante ikke hvor jeg hørte til her i livet, og strevet og strebet enda etter å finne min plass.

Så fylte jeg 20, festet hver helg og leitet etter meg selv som aldri før. Jeg skulle være i 20-årene i det som føltes som en evighet, 30 tallet var så langt unna at jeg så det knapt. Jeg aksepterte at jeg ikke hadde svarene på alt enda, og tenkte at jeg skulle finne de i tyveårene. De som var over 30 var voksen, trygg, selvsikker og klok, de visste hvor de var og hvor de ville.

I dag fyller jeg 30, og jeg innser at jeg fremdeles kjemper noen av de samme kampene som jeg gjorde da jeg var syv år og gikk i første klasse. Jeg innser også alle rundt meg har sine fobier, sine kamper, sin angst og sin glede. Når alt kommer til alt er vi bare mennesker, uansett hvor gammel eller ung vi er.

Jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt, ikke på den måten som jeg definerte voksen da jeg var 20. Jeg spiser fortsatt knekkebrød til middag når jeg er alene. Jeg utsetter bestandig husarbeid til det ikke kan utsettes mer. Jeg har fremdeles dårlig impulskontroll når jeg ser fine klær ikke trenger, og jeg klarer ikke bestandig å spise bare litt av den sjokoladen som smaker så godt. Jeg er fortsatt husredd, jeg er fortsatt redd for å kjøre bil når det er glatt ute, jeg holder meg fortsatt for øyene hver gang filmen blir skummel, og senest i morges fikk jeg pustebesvær av Hufsa i mummitrollet.

20140216-200057.jpg

Jeg er imidlertid tryggere på meg selv enn jeg har vært noensinne før. Jeg tenker ikke lengre over hva alle synes om meg, jeg vet hva jeg vil med livet, og jeg har funnet en plass som jeg føler meg hjemme i. 20 årsdagen min føles som et helt liv unna, og selv om alle sier at tiden går så fort, så synes jeg egentlig at den går akkurat passelig.

I går var jeg ute og spiste med gode venner. I morges våknet jeg sammen med mannen som jeg elsker, og det lille mennesket som ligner på oss begge. Jeg har feiret 30-årsdagen ute og hjemme, i baren og i sandkassen,  sammen med venner og familie, og jeg synes jeg er heldig som får bli 30 år med så mange fine minner og mennesker rundt meg.

Jeg er 30 år, og jeg føler meg ikke voksen i det hele tatt. Forhåpentligvis vil jeg heller aldri føle meg voksen heller.

Royal Hamburger og Gin er definitivt min nye favorittplass i Bergen!

Royal Hamburger og Gin er definitivt min nye favorittplass i Bergen!

20140216-201000.jpg

20140216-200429.jpg20140216-200458.jpg

20140216-200150.jpg

30!

30!

Reklamer

En kommentar om “30

  1. Elskar dette, Åse Marie! Du tek vekk mi frykt for det skumle 30-talet 🙂
    Men du burde ha ein advarsel om Hufsa-bilete heilt øvst i innlegget, kjem til å vere redd henne til eg blir 90.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s