En ny vår

Hadde noen sagt til meg for ti år siden at jeg skulle bli en av de som (uten å lyge eller overdrive) erklærer min store kjærlighet for gåturer på fjellet, hadde jeg sikkert ledd og blånektet. Jeg har alltid vært en vandrer, en som har gått langt mer enn gjennomsnittet, men tidligere gikk jeg helst bare på asfalt.  Jeg vet ikke helt når eller hvordan det skjedde, men jeg har gått fra å være likegyldig til byfjellene til å være oppriktig glad i dem. Det er noe med den første turen på den første vårdagen som på en eller annen måte virker litt rensende, en slags fjell-detox.

Kanskje er det følelsen av å bli sliten, men ikke utslitt. Kanskje er det naturen, årstidene som blir så tydelig, de nakne trærne nå vil eksplodere i grønt om et par måneder, holde seg sånn i det som man håper varer evig men egentlig bare er noen måneder, før de atter gir etter for kulden og vinteren og glir tilbake i den nakne tilstanden igjen. Kanskje er det samholdet, fremmede mennesker som hilser på hverandre, jo mer solen skinner jo mer oppriktig er smilene. Kanskje er det utsikten, perspektivet som fjelltoppene gir. Kanskje er det stabiliteten, alt annet er foranderlig, men fjelltoppene går ingen sted, de var her i fjor, vil være her neste år, fjellene stod her lenge før jeg ble født, og vil stå her lenge etter at jeg blir borte også. Kanskje er det følelsen av å bare slippe taket litt, bare sette en fot foran den andre, huske å puste, også når man målet til slutt. Kanskje er det en kombinasjon av alt sammen.

På lørdag hadde jeg en sånn rensende, sorgløs fjelldag. Solen varmet og bakken var tørr og jeg innså at vinteren kommer jo ikke til å vare evig i år heller. Vi gikk på favorittfjellet mitt, Fløyen, og jeg bar Emina på ryggen. Hun sov, og lagde små snorkelyder som sikkert bare jeg kunne høre. Da snorkelydene tok slutt så jeg i sidesynet at hun stirret rundt seg, opp i luften og trærne, og hun satt tålmodig og stille i selen sin i nesten to timer, det tror jeg er ny rekord kanskje. Det lover bra for resten av våren og sommeren.

20140306-201258.jpg

20140306-201143.jpg20140306-200900.jpg

20140306-201032.jpg20140306-200759.jpg

20140306-221852.jpg

 

Reklamer

3 kommentarer om “En ny vår

  1. Hei.. Hvilken sele bruker du? Er den bra på fjelltur? Hilsen en som husker deg igjen fra stallen..:)

    • Hei!
      Jeg bruker Ergo Carrier, og er veldig fornøyd med den! Nå veier hun over 10 kg, men jeg kan bære henne i flere timer i strekk uten å få vondt i skuldre/rygg. Det eneste minuset er at det er litt styr å få henne opp i selen når jeg er alene, men det går bedre med litt trening!
      🙂

      • Hørt mye bra om den.:) Kanskje jeg skal gå til anskaffelse av en sånn.. Min lille elsker å sitte i sjal og sele:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s