Under den samme himmelen

Jeg har dårlig tid. Jeg satt litt for lenge på Starbucks og drakk latterlig dyr kaffe, og nå må jeg skyndte meg om jeg skal rekke å gjøre noen ærend før jeg skal treffe en venninne for enda en kaffe. Det yrer og blåser. Jeg forsøker å holde den lille paraplyen min rett over meg, som et tak, men den er altfor liten, og klarer ikke holde alt regnet borte fra meg. Jeg kjenner at jeg blir gradvis våt på knærne, og forbanner meg selv som valgte å ta på buksen med store hull på hvert kne da jeg stod opp i morges. Jeg fryser.

Jeg leverte masteroppgaven min for bare noen dager siden, og etter å ha holdt et høyt tempo i hele høst, klarer jeg ikke å bremse ned enda. Jeg må gjøre på noe hele tiden, og jeg må helst ha det travelt mens jeg gjør det. Livet løper avgårde, og jeg spinner med. Jeg tenker på dette, mens jeg passerer den blå steinen, på vei inn i den lille massen med mennesker som skyndter seg fra A til B, mens de stirrer ned i den våte bakken eller stivt foran seg. Det er da jeg får øye på han.

Han sitter utenfor Sundt, på hjørnet. Det lille taket han har over seg hjelper ikke han mer enn min paraply hjelper meg. Han er dekket av duer. Jeg ser ikke engang beina hans, bare grå fjær. Han har en på skulderen, sikkert ti på fanget og beina, og enda flere rundt seg. Den ene hånden stikker han ned i en Rema pose han har liggende ved siden av seg, og drar opp biter av et brød som han deler med fuglene. Han smiler til de. Jeg stopper opp litt, og føler jeg er med i en film. Det er det vakreste jeg har sett på lenge.

Ti minutter senere går jeg forbi han på ny, fremdeles like stresset. Duene er borte nå, og mannen sitter alene igjen. Han stirrer tomt i bakken foran seg. Han har også et hull i det ene kneet. Det andre vet jeg ikke. Der leggen hans skulle vært, er det bare en tom bukse, som er knytt under kneet. Ved siden av Rema posen ligger det en enslig krykke. Jeg skulle ønske jeg var med i en film, men det er jeg ikke. Det er det tristeste jeg har sett på lenge.

2008-01-01 00.00.00-286

Reklamer

En kommentar om “Under den samme himmelen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s