Betraktelser fra slutten på et 400 måneder langt svangerskap

I mars følte jeg meg ikke helt som meg selv. Humørsvingningene målte ca 10 på Richters skala, jeg hadde kronisk vondt i magen og dessuten sov jeg både tre og fire middagslurer på en vanlig dag. Vage minner fra tre år i forveien slo mot meg en morgen da jeg våknet, og plutselig skjønte jeg at løpet var kjørt. Men herregud, vi har jo allerede en baby, (Emina, da 2,5 år) tenkte jeg, hvordan skal dette gå? Det tenker jeg forsåvidt fortsatt, men jeg har jo gjort meg opp noen nye tanker underveis også. Det er nemlig mange myter og teorier om svangerskap, som for meg er ganske urealistiske. Her er fem av de.

  1. Når du har barn fra før av, glemmer du nesten at du er gravid, og tiden går så fort at du er ferdig før du vet ordet av det. Lol, nei. Når du har barn fra før av, går tiden akkurat like sakte som den gjorde da du var gravid med det barnet også. Alle bare «tiden flyr», mens jeg lurer på om jeg er med i en eller annen form for Truman Show, hvor noen innimellom stiller datoen noen dager tilbake i tid, slik at jeg er «30 uker på vei» i tre uker, minst. Noen ganger i denne graviditeten har jeg tatt meg selv i å ville lyge når noen spør hvor lenge det er igjen, i håp om at om jeg flytter terminen til en tidligere dato og sier det mange nok ganger, så kommer babyen da istedet.
  2. Alle gravide får morsomme cravings. Altså, utenom frukt og bær, har jeg ikke cravet noe på seks måneder. Ingenting. Jeg leser om folk som vil ha murpuss og sylteagurker og skosåler og rødbeter med bringebærsyltetøy, mens jeg for min del kan spise havregrøt eller brødskiver med banan på til middag i ukesvis. Det spiller nærmest ingen rolle om det er sushi eller kneip, og det er så dørgende kjedelig. Jeg gleder meg til maten smaker godt igjen. Dette fører meg til neste punkt:
  3. Alle gravide får et automatisk instinkt som gjør at de unngår ting som ikke er bra for barnet. Der jeg ikke craver mat, craver jeg istedet lukter. Jeg var dønn lik da jeg gikk med E, og det er bare den lille viljestyrken jeg har igjen som gjør at jeg ikke er tungt løsemiddelskadet. Med Emina var det særlig lukten av avfetting i bilvask og neglelakk jeg trengte, mens denne gangen er det vaskemaskinpulver, skyllemiddel, klorin, maling og lakk som gjør meg lykkelig. Noen ganger, når alt er tungt og kjipt sprayer jeg klorin i vasken, også står jeg og lukter på det med et fårete smil etterpå, og i forrige uke, da Kyrre lakket en benk i gangen vår, vurderte jeg å flytte sengen vår inn dit istedet. Jeg elsker forøvrig å gå forbi folk som røyker på gaten, enda jeg selv ikke har røykt en sigarett på over fire år.
  4. Når du er gravid, blir du kreativ og huslig. Noe av det som jeg synes er mest slitsomt med å være gravid, er den konstante følelsen av å være hangover, bare uten festen i forveien. Jeg vet ikke med dere, men jeg forbinder ikke akkurat fyllesyke med kreativitet. For hver dag som går i graviditeten, kjenner jeg at jeg blir litt og litt dummere. Ordforrådet mitt er nå skrenket inn med 2000 ord, minst, og jeg er like flink til å tenke før jeg snakker som Per Sandberg. Heldigvis vet jeg denne gangen at IQ`en kommer tilbake. Når babyen er rundt året, kanskje.
  5. Når du er gravid for andre gang, bekymrer du deg mindre fordi du har vært igjennom det før. Lol, nei. Jeg er like hard på googlingen denne gangen, og jeg bekymrer meg minst like mye som jeg gjorde forrige gang. Etter at vi fikk E, lovet jeg meg selv at dersom jeg en dag skulle bli gravid igjen, skulle jeg ikke skulle kaste bort tid på å bekymre meg over ting jeg ikke selv kan kontrollere, men den tanken forkastet jeg i det samme øyeblikket graviditeten var et faktum. Jeg er bekymret for det aller meste, ca 90% av min våkne tid.

Men, en vesentlig forskjell fra første og andre gang, er at jeg denne gangen i det minste vet at det er verdt det tilslutt. For mens jeg hater den enorme gravide kroppen min, og hodet som er fylt med rot og usammenhengende setninger, henger jeg ut med det fantastiske resultatet fra forrige graviditet, (for tiden er hun forøvrig flinkere enn meg til å uttrykke seg), også tar jeg meg selv i å glede meg til babyen kommer, og ikke bare til jeg ikke er gravid mer.

Så nå for tiden teller jeg ned dager og netter, mens jeg sniffer på en flaske tøymykner (eventuelt klorin) og stikker nåler i woodoo-dukkene jeg har laget av alle som har bedt meg om å «nyte den siste tiden».

IMG_5236

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s