Uten punktum

Før han var født hadde jeg tenkt at jeg skulle skrive litt hver dag etter at han var kommet, for tiden går så fort og man glemmer så fort, og plutselig har det gått for fort så jeg har knapt nok skrevet et eneste ord, ikke engang mitt eget navn enda det har gått over åtte uker allerede, og dagene går ikke fort de flyr, og har du noensinne prøvd å holde deg våken med en sovende baby på brystet, det er helt umulig og hva er dag og hva er natt uansett, og noen dager når jeg lukter gulp og har blitt kalt for bæsj for tyvende gangen eller slem kanskje, så tenker jeg at jeg skulle ønske at jeg var atten år igjen eller kanskje tyve, men så kommer jeg på at da jeg var atten synes jeg at Paris Hilton hadde en bra stil, det går ikke an å ønske seg tilbake til noe sånt, ikke sant, så jeg gleder meg til de blir litt større og vi litt friere igjen, weekendturer på egenhånd og sove til vi våkner av oss selv, men så kommer jeg på at da er det slutt på tannløse glis og en treåring som kaller meg sin aller beste venn og den tanken er nesten ikke til å bære, jeg elsker jo småbarn, vær liten for alltid tenker jeg til de ,kanskje jeg sier det også, vær mine for alltid, og noen har enda flere ,jeg har bare to, av en eller annen grunn får den tanken meg til å smile, men hva er det egentlig jeg vil da, pokker ta deg linær tid, i morgen vil jeg være en pensjonist som drikker iskald hvitvin i Florida, og i overimorgen en trassig treåring som kaller alle mine meningsmotstandere for bæsj ,også vil jeg ha muligheten til ha en baby og en treåring for alltid

IMG_1938

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s