Ublid Juli

Hei Bergen!

Juli kom og juli gikk og i mellom der så regnet det.
Og regnet det.
Og regnet det.

Gjennom hele den sure, mørke vinteren som vi nylig hadde lagt bak oss fantaserte jeg om lange trilleturer på Fløyen, om nakne tær og sjøbad på Nordnes, grilling på terassen og hvitvin i solnedgangen, jeg fantaserte om å trippe gjennom lyse dager i lette sommerkjoler. Kyrre hadde til og med tatt ut ferie i hele juli, jeg kan ikke huske sist vi hadde en hel måned fri sammen. Forsommeren var så vakker, lys og varm, og jeg tenkte at nå, nå er listen lagt for resten av sommeren, nå blir det som i 2014, med (nesten) evigvarende solskinn.
img_9880img_9973

Men så ble det jo ikke sånn.

Nedbørsrekorder, kulderekorder og ekstremvarsel på ekstremvarsel på ekstremvarsel.
På enda et ekstremvarsel.
Helt endeløst.

Dere skal vite det at i begynnelsen, den første uken kanskje, så fulgte jeg ivrig med på værmeldinger, og trass heller dystre prognoser var jeg likevel optimistisk da jeg tittet ut vinduet om morgenen, i håp om at de kanskje hadde meldt feil. Det hadde de stort sett ikke, men jeg holdt humøret oppe, på med regntøy og ut likevel. Men etterhvert som dagene gikk, så innså jeg at det ble jo ikke bedre.
Sommerkjolene i skapet som ble hengende. Jeansskjortsene  som ble lagt bakerst i hyllen igjen, og høstuniformen som ble hentet frem. Lange bukser, tunge støvler og den klamme, ekle regnkåpen jeg er så lei av. Hele sommeren kollapset liksom litt. Luften gikk helt ut av meg. Og jeg vet at det er sånn, vi bor tross alt i en by som er kjent for alt regnet sitt, men likevel så tok jeg meg selv i å ta det personlig. «Hvorfor gjør du dette mot meg?» ville jeg skrike høyt til Bergen «din jævla drittby, ingen liker deg!». Kanskje jeg gjorde det også.
img_1395

Tilslutt orket jeg ikke engang å lese om alle rekordene vi var i ferd med å sette, om nedbørsrekorder som ble knust og årets juli som gikk inn i værhistoriebøkene og jeg vet ikke hva. Helt til jeg snublet over dette intervjuet med psykologiprofessor Lindstrøm som sier at værsyke bare eksisterer i hodene våre. Det er bare et kulturelt fenomen, og et tegn på at vi egentlig har det bra; om man bare beklager seg over regnet, så lever man tross alt egentlig et trygt og bekymringsløst liv.» Verden rammes av terror, det skjer dødsulykker på veiene, mediene rapporterer om krig og elendighet, og samtidig går vi rundt og klager over ferieværet» sier hun.
Ikke bare skal vi være deprimert av alt regnet, man skal altså attpåtil ha dårlig samvittighet for at man er det i tillegg.
Som om ikke det går an å både bekymre seg for andre ting, for sykdom, sorg eller økonomi , være bekymret for verden rundt oss og likevel være lei av drittværet. Glem behovet for d-vitaminer, glem hvilken rolle dagslys og sollys spiller på søvn og psyke.
Jeg nekter å tro det. Vi er ikke skapt for dette klimaet. Om det området som vi i dag kjenner som Bergen hadde blitt oppdaget først nå, så ser jeg for meg at oppdageren hadde sagt noe sånt som «Åh, det er en nydelig plass, men klimaet gjør det helt ubeboelig, dessverre.»

På et punkt er jeg jo dermed enig med Lindstrøm. «Skal man bo i Bergen må man tåle mye vær» sier hun. Hvis ikke man takler det, er det nok bedre å flytte til tørrere og varmere strøk.» Og jeg har tenkt mye på det denne sommeren, det å flytte er ikke bare,bare, man er bundet til jobb og familie og bolig og alt som hører med, men hvorfor planlegger man ikke bare å dra bort på sommeren, leie ut huset og dra bort i stedet? Vi kunne jo vært en måned i sør-Europa? Etter å ha tenkt mye på dette gikk det en dag  opp for meg at bergenseren i meg er så miljøskadd at jeg er livredd for at solen skal skinne her hjemme når jeg er borte, at jeg har så angst for å gå glipp av en eventuell solskinnsdag i denne byen at jeg heller blir værende i regnet istedet. Som en slags geografisk variant av Stockholmsyndromet.

Deprimerende i seg selv, ja, men det sier jo egentlig mye om hvor fint det kan være her, om bare solen skinner. Og det skal den visst også gjøre hele neste uke. Hurra!

img_1843

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s