Minus åtte

Grader altså. Det var temperaturen da jeg tok barna ut på tur i dag. Det er noe med januar og februar, noe med mørket og regnet og snøen og stormene og isen og de nakne trærne, noe med den tørre huden, de stive klærne, de kalde tærne, det elektriske håret, de klumpete skoene, kulden på utsiden og kulden på innsiden som gjør at jeg tenker at dette kommer til å vare evig, men så gjør det jo ikke det. Heldigvis.

Og i dag snublet jeg over dette fine diktet.

Nothing will die 

When will the stream be aweary of flowing
Under my eye ?
When will the wind be aweary of blowing
Over the sky?
When will the clouds be aweary of fleeting?
When will the heart be aweary of beating?
And nature die?
Never, oh! never, nothing will die;
The stream flows,
The wind blows,
The cloud fleets,
The heart beats,
Nothing will die

Nothing will die;
All things will change
Thro`eternity
´Tis the worlds winter;
Autumn and summer
Are gone long ago;
Earth is dry to the centre
But spring, a new comer
A spring rich and strange,
Shall make the winds blow
Round and round
Thro`and thro`,
Here and there,
Till the air
And the ground
Shall be fill`d with life anew

The world was never made;
It will change, but it will not fade
So let the wind range;
For even and morn
Ever will be
Thro`eternity.
Nothing was born;
Nothing will die;
All things will change

Alfred, Lord Tennyson 

20140328-142408.jpg

20140328-142245.jpg

IMG_0272

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s