Det finnes ingen sannheter i februar

Vintrene blir lengre og lengre, da jeg var barn forsvant de på et øyeblikk, nå starter de i oktober og ender tidligst i april.

Når jeg er ute og går hender det at jeg heller vil løpe, men aldri av de rette grunnene.

Jeg blir sjalu hver gang jeg treffer hunder på tur, de burde vært mine, alle sammen.

Jeg vet ikke hvem sin vinterham jeg går med, men den er hvertfall ikke min. Den er alt for stor, og blir kald på feil plass.

Jeg skriver fremdeles 2016 når jeg skal skrive dato, og jeg har blitt ganske flink til å gjøre 6-tall om til 8-tall.

Datteren min trodde at vi feiret morsdag for da ble Jesus født.

Jeg klarer ikke gå forbi en katt på gaten uten å prøve å lokke den til meg. Om den kommer, går jeg ikke fra den før den går fra meg.

Det regner alltid i denne byen, store dråper, små dråper, myke dråper, harde dråper. Jeg skulle gjerne vært Andy Dufresne i Frihetens regn, men føler meg mest Gollum under paraplyen min.

 

img_1590

 

Reklamer